Historie - Kjeldebotn Musikkforening

Go to content

Main menu:

Kjeldebotn musikkforening

Ofotens eldste korps ble stiftet i 1902.
Den gang var det et teglverk der Kjeldebotn skole nå ligger, og disponenten for verket, Ole Larsen var svært interessert i musikk. 
På forespørsel fra ungdomslaget Håpet fikk han startet et musikkorps med 7 medlemmer. 
De fleste av medlemmene den første tiden arbeidet på teglverket. 

Foruten Ole Larsen kan vi på bildet fra 1903 se Andreas Dahl, Aron Aronsen, Iver Dahl, Magnus Forshaug, Hartvig Rognmo og Jens Lund med. Foruten grunnleggerne var Joakim Forshaug, Johan Larsen og Wilhem Hansen kommet med i 1903.

Kjeldebotn Musikkforening
I 1903 deltok korpset under åpningen av Ofotbanen i Narvik. 
Korpset ble invitert av LKAB til å delta under LKAB- jubileet i Kiruna/Malmberget i juni 1990, og spilte der for den svenske kongen.

Kjeldebotn Musikkforening
Bilde fra 17 mai 1911.

Korpset var meget aktivt i tiden frem til første verdenskrig, og spilte ofte rundt i Ofoten, bl.a. i Evenes på Olsokstevnet i 1914.
 Under krigen avtok aktiviteten, men også 1. mai 1916 hadde korpset ordnet hesteskyss for å spille i Ballangen. På grunn av uvær og snøbyger lot korpset instrumentene ligge igjen i Ballangen.

Etter dette gikk det noen år uten aktivitet i korpset, men i 1920 tok igjen U.L. Håpet initiativ til å få musikken i gang igjen. Korpset ble da reorganisert, og fikk egen protokoll. Siden den gang har korpset vært aktivt, unntatt under andre verdenskrig hvor man måtte være forsiktige.

Kjeldebotn Musikkforening
En av musikerne som begynte i 1920 var Lars Sandnes. Han var med til 1936, og var en av de aktive for å få musikken til å danne egen forening. Han har fortalt at i 1920 var Wilhelm Hansen fortsatt med, mens de øvrige stifterne var sluttet.

De første årene var det medlemmene selv som eide instrumentene, men under reorganiseringen av korpset ble det samlet sammen så mye penger at korpset kunne kjøpe noen av instrumentene, og leide de resterende. Planen var at korpset skulle kjøpe resten av instrumentene etter hvert som økonomien tillot det. Korpset kjøpte også brukte instrumenter fra forhandler i Oslo.
Ett av istrumentene som ble kjøpt var en basun som hadde tilhørt Iver Dah. Dette var regnet som det beste instrumentet korpset hadde. Musikken leide basunen noen år før de fikk skaffet nok penger til å kjøpe den. Lars Sandnes spilte på dette instrumentet i mange år, men gikk senere over til bass og trompet.

Inntektene til korpset var svært beskjedene, og i begynnelsen spilte korpset gratis ved alle anledninger. Etter hvert ble det bestemt at man skulle forlange kr. 6,- per gang for å dekke utgiftene til pussemiddel. Dette reagerte en del folk på, og flere ønsket å boikotte korpset på grunn av disse pengene. I 1927 ble det arrangert 17. mai i bygda uten korpsmusikk.

Frem til 1929 var korpset en del av U.L. Håpet, men i 1929 ble det skilt ut som egen forening med egne lover. Tilknyttingen til ungdomslaget var fortsatt nær, og i en av paragrafene sto det: ”Offentlig musikk på julaften, nyttårsaften, samt 17. mai spilles gratis og skal foregå ved U.L Håpets lokale”. Øvelsene foregikk også på ungdomshuset.

Førs de siste 28 årene har kulturetaten i kommunen innført en ordning med fast betaling til korpset for medvirkning 17. mai, slik at korpset i alle fall ikke skal ha direkte utgifter i forbindelse med arrangementet.

Økonomien har i alle år vært stram, og det har krevd stor innsats for å skaffe til veie tilstrekkelig midler. Korpset har bl.a arrangert bingoer, romjulsfester, offentlige fester, lotterier, m.m. Heldigvis har også korpset hatt en fantastisk hjelp fra Kvinneklubben, som har opp gjennom årene bidratt med atskillige tusener som hjelp til fornying av instrumenter, uniformer og annet. Kvinneklubben har gjennom innsamlinger, loddsalg, lefsebaking m.m. gjort en imponerende innsats, og vært til uvurderlig støtte for KMF. Ved svært mange arrangementer har dessuten kvinneklubben vært i full sving med matlaging, servering og annet.

Å være medlem i et korps krever både interesse og innsatsvilje. Kravet til øvingsaktivitet har nok endret seg opp gjennom årene. En av veteranene fra de tidligere år fortalte at det før 1. og 17. mai som regel ble tid til 2 øvelser.

Dirigentspørsmålet har i perioder vært vanskelig. På tretti- tallet ble en av korpsets medlemmer utpekt til å ta korrespondansekurs og deretter binde seg til et visst antall år. De senere årene har korpset vekslet mellom å ha lokal dirigent og dirigent fra Narvik.

Rekrutteringen til korpset har vært gjennom vanskelige perioder, men som regel har man klart å holde en fast kjerne voksne musikere. At folketallet i bygda har gått ned, har også fått konsekvenser for korpset, det blir stadig vanskeligere å få nye medlemmer, men hittil har heldigvis korpset kunne fortsette.

Back to content | Back to main menu